ABOUT THE SPEAKER
Alex Steffen - Planetary futurist
Alex Steffen explores our planet's future, telling powerful, inspiring stories about the hard choices facing humanity ... and our opportunity to create a much better tomorrow.

Why you should listen

Do you ever wonder whether we should be optimistic or pessimistic about the future? If you want more reasons to think things may still turn out for the better, Alex Steffen's your man. He doesn't downplay the scope and scale of the problems we face. Instead, he shows that we have the tools within our grasp for meeting those massive challenges, if we have the will to use them.

This isn't just hopeful thinking, either. Steffen uses real-world examples and big-picture research to show us that a brighter, greener future is ours to choose, and his work has earned him the ear of leading cities, corporations and philanthropic foundations. As the New York Times said a recent profile, "Alex Steffen lays out the blueprint for a successful century."

After working as a journalist on four continents, Steffen co-founded and ran the online magazine Worldchanging.com from 2003-2010. In those seven years, he made Worldchanging one of the world's leading sustainability-related publications with an archive of almost 12,000 articles and a large global audience. He also edited an internationally best-selling book surveying innovative solutions to the planet's most pressing problems: Worldchanging: A User's Guide for the 21st Century. 

His most recent work is Carbon Zero, a book describing cities that create prosperity not climate change, accelerating their economies while reducing their climate emissions to zero. He is now at work on a new book and a television project. "The big open secret about sustainability work," he recently told Design Observer magazine, 'is not how bad things are. It is how good things can get."

More profile about the speaker
Alex Steffen | Speaker | TED.com
TEDGlobal 2011

Alex Steffen: The shareable future of cities

Alex Steffen: Byenes delte fremtid

Filmed:
1,072,722 views

Hvordan kan byer hjelpe å redde fremtiden. Alex Steffen viser noen kule nabolag-baserte grønne prosjekter som utvider tilgjengeligheten vår til ting vi vil ha og trenger -- mens vi reduserer tiden vi bruker i bilen.
- Planetary futurist
Alex Steffen explores our planet's future, telling powerful, inspiring stories about the hard choices facing humanity ... and our opportunity to create a much better tomorrow. Full bio

Double-click the English transcript below to play the video.

00:15
ClimateKlima changeendring is alreadyallerede a heavytung topicemne,
0
0
2000
Klimaendring er allerede et heftig tema,
00:17
and it's gettingfår heaviertyngre
1
2000
2000
og det blir heftigere
00:19
because we're understandingforståelse
2
4000
2000
fordi vi forstår
00:21
that we need to do more than we are.
3
6000
2000
at vi må gjøre mer enn vi gjør nå.
00:23
We're understandingforståelse, in factfaktum,
4
8000
2000
Vi forstår, faktisk,
00:25
that those of us who livebo in the developedutviklet worldverden
5
10000
2000
at de av oss som lever i den industrialiserte verden
00:27
need to be really pushingskyve towardsmot eliminatingeliminere our emissionsutslipp.
6
12000
3000
virkelig må presse på mot å eliminere utslippene våre.
00:30
That's, to put it mildlymildt, not what's on the tablebord now.
7
15000
3000
Det er, for å si det mildt, ikke hva som er på dagsorden nå.
00:33
And it tendspleier to feel a little overwhelmingoverveldende
8
18000
2000
Og det pleier å føles litt overveldende
00:35
when we look at what is there in realityvirkelighet todayi dag
9
20000
3000
når vi ser på hva som er virkeligheten i dag
00:38
and the magnitudeomfanget of the problemproblem that we faceansikt.
10
23000
3000
og omfanget av problemet vi står overfor.
00:41
And when we have overwhelmingoverveldende problemsproblemer in frontfront of us,
11
26000
3000
Og når vi har et overveldende problem foran oss,
00:44
we tendtendens to seeksøke simpleenkel answerssvar.
12
29000
3000
pleier vi å søke etter enkle svar.
00:47
And I think this is what we'vevi har doneferdig with climateklima changeendring.
13
32000
3000
Og jeg tror dette er hva vi har gjort med klimaendring.
00:50
We look at where the emissionsutslipp are comingkommer from --
14
35000
2000
Vi ser hvor utslippene kommer fra -
00:52
they're comingkommer out of our tailpipeseksosrør and smokestackssmokestacks and so forthvidere,
15
37000
3000
de kommer ut av eksosrørene og pipene og så videre,
00:55
and we say, okay, well the problemproblem is
16
40000
2000
og vi sier, ok, problemet er
00:57
that they're comingkommer out of fossilfossil fuelsbrensel that we're burningbrenning,
17
42000
2000
at de kommer ut av fossile brennstoff som vi brenner,
00:59
so thereforederfor, the answersvar must be
18
44000
3000
og derfor må løsningen være
01:02
to replaceerstatte those fossilfossil fuelsbrensel with cleanren sourceskilder of energyenergi.
19
47000
3000
å erstatte de fossile brennstoffene med rene kilder for energi.
01:05
And while, of coursekurs, we do need cleanren energyenergi,
20
50000
3000
Og mens, så klart, vi trenger ren energi,
01:08
I would put to you that it's possiblemulig
21
53000
2000
vil jeg si dere at det er mulig
01:10
that by looking at climateklima changeendring
22
55000
2000
at ved å se på klimaendring
01:12
as a cleanren energyenergi generationgenerasjon problemproblem,
23
57000
2000
som et generasjonproblem for ren energi,
01:14
we're in factfaktum settinginnstilling ourselvesoss up
24
59000
2000
steller vi oss slik at
01:16
not to solveløse it.
25
61000
2000
vi ikke klarer å løse det.
01:18
And the reasongrunnen til why
26
63000
2000
Og grunnen til det
01:20
is that we livebo on a planetplanet
27
65000
2000
er at vi lever på en planet
01:22
that is rapidlyhurtig urbanizingurbanizing.
28
67000
2000
som urbaniseres raskt.
01:24
That shouldn'tbør ikke be newsnyheter to any of us.
29
69000
2000
Det burde ikke være nytt for noen av oss.
01:26
HoweverMen, it's hardhard sometimesnoen ganger
30
71000
2000
Imidlertid er det noen ganger vanskelig
01:28
to rememberhuske the extentutstrekning of that urbanizationurbanisering.
31
73000
3000
å huske på omfanget av den urbaniseringen.
01:31
By mid-centurymidten av århundret,
32
76000
2000
Ved midten av århundret
01:33
we're going to have about eightåtte billionmilliarder -- perhapskanskje more -- people
33
78000
3000
kommer vi til å ha omtrent åtte milliarder - kanskje mer - mennesker
01:36
livingliving in citiesbyer or withininnenfor a day'sdager travelreise of one.
34
81000
3000
boende i byer eller en dags reise unna dem.
01:39
We will be an overwhelminglyoverveldende urbanUrban speciesarter.
35
84000
3000
Vi vil være en overveldende urban dyreart.
01:42
In orderrekkefølge to providegi
36
87000
2000
For å kunne levere
01:44
the kindsnill of energyenergi that it would take
37
89000
2000
den slags energi det ville kreve
01:46
for eightåtte billionmilliarder people livingliving in citiesbyer
38
91000
2000
for åtte milliarder mennesker å bo i byer,
01:48
that are even somewhatnoe like the citiesbyer
39
93000
2000
om de bare er noenlunde lik byene
01:50
that those of us in the globalglobal NorthNord livebo in todayi dag,
40
95000
2000
som de av oss i den globale Norden lever i idag,
01:52
we would have to generategenerere
41
97000
2000
måtte vi generert
01:54
an absolutelyabsolutt astonishingforbausende amountbeløp of energyenergi.
42
99000
2000
en helt utrolig mengde med energi.
01:56
It maykan be possiblemulig
43
101000
2000
Det er kanskje mulig
01:58
that we are not even ablei stand
44
103000
2000
at vi ikke engang er i stand til
02:00
to buildbygge that much cleanren energyenergi.
45
105000
3000
til å bygge så mye ren energi.
02:03
So if we're seriouslyalvor talkingsnakker about tacklingtakle climateklima changeendring
46
108000
3000
Så hvis vi snakker seriøst om å takle klimaendringer
02:06
on an urbanizingurbanizing planetplanet,
47
111000
2000
på en urbaniserende planet,
02:08
we need to look somewhereet sted elseellers for the solutionløsning.
48
113000
3000
trenger vi å lete andre steder etter løsningen.
02:11
The solutionløsning, in factfaktum, maykan be closernærmere to handhånd than we think,
49
116000
3000
Løsningen kan faktisk være nærmere enn vi tror,
02:14
because all of those citiesbyer we're buildingbygning
50
119000
2000
fordi alle byene vi bygger
02:16
are opportunitiesmuligheter.
51
121000
2000
er muligheter.
02:18
EveryHver cityby determinesbestemmer to a very largestor extentutstrekning
52
123000
3000
Hver by bestemmer i svært stor grad
02:21
the amountbeløp of energyenergi used by its inhabitantsinnbyggere.
53
126000
3000
mengden av energi som blir brukt av innbyggerne.
02:24
We tendtendens to think of energyenergi use as a behavioralopptreden thing --
54
129000
3000
Vi pleier å tenke på energiforbruk som en atferdsmessig ting -
02:27
I choosevelge to turnsving this lightlett switchbytte om on --
55
132000
2000
jeg velger å slå på dette lyset -
02:29
but really, enormousenorm amountsbeløp of our energyenergi use
56
134000
3000
men i virkeligheten er enorme mengder av energiforbruket vårt
02:32
are predestinedforutbestemt
57
137000
2000
forhåndsbestemt
02:34
by the kindstyper of communitieslokalsamfunn and citiesbyer that we livebo in.
58
139000
3000
av typen samfunn og byer vi lever i.
02:37
I won'tvil ikke showforestilling you very manymange graphsgrafer todayi dag,
59
142000
2000
Jeg skal ikke vise dere mange diagrammer i dag,
02:39
but if I can just focusfokus on this one for a momentøyeblikk,
60
144000
3000
men hvis jeg kan fokusere på dette et øyeblikk,
02:42
it really tellsforteller us a lot of what we need to know --
61
147000
2000
det forteller oss mye om hva vi trenger å vite -
02:44
whichhvilken is, quiteganske simplyganske enkelt,
62
149000
2000
som er, ganske enkelt
02:46
that if you look, for exampleeksempel, at transportationtransport,
63
151000
2000
at hvis man ser, for eksempel, på transport,
02:48
a majormajor categorykategori of climateklima emissionsutslipp,
64
153000
2000
en hovedkategori for klimautslipp,
02:50
there is a directdirekte relationshipforhold
65
155000
2000
er det et direkte forhold
02:52
betweenmellom how densetett a cityby is
66
157000
2000
mellom hvor tett en by er
02:54
and the amountbeløp of climateklima emissionsutslipp
67
159000
2000
og mengden av klimautslipp
02:56
that its residentsinnbyggere spewSpy out into the airluft.
68
161000
3000
som innbyggerne slipper ut i luften.
02:59
And the correlationsammenheng, of coursekurs,
69
164000
2000
Og sammenhengen, så klart,
03:01
is that densertettere placessteder tendtendens to have lowerNedre emissionsutslipp --
70
166000
3000
er at tettere steder pleier å ha lavere utslipp -
03:04
whichhvilken isn't really all that difficultvanskelig to figurefigur out, if you think about it.
71
169000
3000
som ikke egentlig er så vanskelig å finne ut, hvis man tenker på det.
03:07
BasicallyI utgangspunktet,
72
172000
2000
I utgangspunktet
03:09
we substituteerstatning, in our livesbor,
73
174000
3000
erstatter vi, i livene våre,
03:12
accessadgang to the things we want.
74
177000
2000
tilgjengelighet til tingene vi vil ha.
03:14
We go out there and we hophop in our carsbiler
75
179000
2000
Vi går ut og hopper i bilene våre
03:16
and we drivekjøre from placeplass to placeplass.
76
181000
2000
og vi kjører fra sted til sted.
03:18
And we're basicallyi utgangspunktet usingved hjelp av mobilitymobilitet to get the accessadgang we need.
77
183000
3000
Og vi bruker i utgangspunktet mobilitet for å få tilgangen vi trenger.
03:21
But when we livebo in a densertettere communitysamfunnet,
78
186000
2000
Men når vi lever i et tettere samfunn,
03:23
suddenlyplutselig what we find, of coursekurs,
79
188000
2000
finner vi plutselig, så klart,
03:25
is that the things we need are closeLukk by.
80
190000
2000
at tingene vi trenger er i nærheten.
03:27
And sincesiden the mostmest sustainablebærekraftig triptur
81
192000
2000
Og siden den mest bærekraftige turen
03:29
is the one that you never had to make in the first placeplass,
82
194000
3000
er den du ikke trengte å ta i første omgang,
03:32
suddenlyplutselig our livesbor becomebli instantlyøyeblikkelig more sustainablebærekraftig.
83
197000
3000
blir livene våre plutselig mer bærekraftige.
03:35
And it is possiblemulig, of coursekurs,
84
200000
2000
Og det er mulig, så klart,
03:37
to increaseøke the densitytetthet of the communitieslokalsamfunn around us.
85
202000
3000
å øke tettheten i samfunnene rundt oss.
03:40
Some placessteder are doing this with newny ecoEco districtsdistrikter,
86
205000
2000
Noen steder gjør dette med nye øko-distrikter,
03:42
developingutvikle wholehel newny sustainablebærekraftig neighborhoodsnabolag,
87
207000
2000
og utvikler helt nye bærekraftige nabolag,
03:44
whichhvilken is nicehyggelig work if you can get it,
88
209000
2000
som er bra gjort hvis man kan få det,
03:46
but mostmest of the time, what we're talkingsnakker about is, in factfaktum,
89
211000
3000
men mesteparten av tiden snakker vi om, faktisk,
03:49
reweavingyter the urbanUrban fabricstoff that we alreadyallerede have.
90
214000
2000
å fornye det urbane miljøet vi allerede har.
03:51
So we're talkingsnakker about things like infillinfill developmentutvikling:
91
216000
3000
Så vi snakker om ting som fortettende utvikling:
03:54
really sharpskarp little changesEndringer
92
219000
2000
virkelig små, markante enderinger
03:56
to where we have buildingsbygninger, where we're developingutvikle.
93
221000
2000
av hvor vi har bygninger, hvor vi utvikler.
03:58
UrbanUrban retrofittingettermontering:
94
223000
2000
Urban renovering:
04:00
creatingskaper differentannerledes sortssorterer of spacesmellomrom and usesbruker
95
225000
2000
å skape forskjellige typer områder og bruk
04:02
out of placessteder that are alreadyallerede there.
96
227000
2000
fra steder som allerede er der.
04:04
IncreasinglyStadig, we're realizingrealisere
97
229000
2000
I økende grad innser vi
04:06
that we don't even need to densifydensify an entirehel cityby.
98
231000
3000
at vi ikke engang trenger å fortette en hel by.
04:09
What we need insteadi stedet is an averagegjennomsnitt densitytetthet
99
234000
3000
Hva vi trenger istedet er en gjennomsnitts-tetthet
04:12
that risesstiger to a levelnivå
100
237000
2000
som øker til et nivå
04:14
where we don't drivekjøre as much and so on.
101
239000
2000
hvor vi ikke kjører like mye, og så videre.
04:16
And that can be doneferdig
102
241000
2000
Og det kan oppnås
04:18
by raisingraising the densitytetthet in very specificspesifikk spotsflekker a wholehel lot.
103
243000
3000
ved å øke tettheten i svært spesifikke steder en hel del.
04:21
So you can think of it as tenttelt polespoler
104
246000
3000
Så man kan tenke på det som teltstenger
04:24
that actuallyfaktisk raiseheve the densitytetthet of the entirehel cityby.
105
249000
3000
som faktisk øker tettheten til hele byen.
04:27
And we find that when we do that,
106
252000
2000
Og vi ser når vi gjør det,
04:29
we can, in factfaktum, have a few placessteder that are really hyper-denseHyper-kompakt
107
254000
2000
at vi faktisk kan ha noen få steder som er virkelig supertette
04:31
withininnenfor a widerbredere fabricstoff of placessteder
108
256000
2000
i et mer spredt nettverk av steder
04:33
that are perhapskanskje a little more comfortablekomfortabel
109
258000
2000
som kanskje er litt mer komfortable
04:35
and achieveoppnå the samesamme resultsresultater.
110
260000
2000
og oppnå de samme resultatene.
04:37
Now we maykan find that there are placessteder that are really, really densetett
111
262000
3000
Det skal sies at vi kan finne steder som er veldig, veldig tette
04:40
and still holdholde ontovidere til theirderes carsbiler,
112
265000
2000
og fremdeles holder fast på bilene sine,
04:42
but the realityvirkelighet is that, by and largestor,
113
267000
3000
men virkeligheten er, i det store og det hele,
04:45
what we see when we get a lot of people togethersammen with the right conditionsforhold
114
270000
3000
at hva vi ser når vi får mange mennesker sammen med de riktige forutsetningene
04:48
is a thresholdterskel effecteffekt,
115
273000
2000
er en terskel effekt,
04:50
where people simplyganske enkelt stop drivingkjøring as much,
116
275000
2000
hvor mennesker bare slutter å kjøre så mye,
04:52
and increasinglyi større grad, more and more people,
117
277000
2000
og i økende grad, flere og flere mennesker,
04:54
if they're surroundedomgitt by placessteder that make them feel at home,
118
279000
2000
hvis de er omgitt av steder som får dem til å føle seg hjemme,
04:56
give up theirderes carsbiler altogetherhelt.
119
281000
2000
forkaster bilen helt.
04:58
And this is a hugeenorm, hugeenorm energyenergi savingssparing,
120
283000
3000
Og dette er en kjempediger energisparing,
05:01
because what comeskommer out of our tailpipetailpipe
121
286000
2000
fordi det som kommer ut av eksosrørene våre
05:03
is really just the beginningbegynnelse of the storyhistorie
122
288000
2000
er egentlig bare begynnelsen på historien
05:05
with climateklima emissionsutslipp from carsbiler.
123
290000
2000
om klimautslipp fra bilene våre.
05:07
We have the manufacturefremstillingen of the carbil, the disposaldisposisjon of the carbil,
124
292000
2000
Vi har produksjonen av bilen, vraking av bilen,
05:09
all of the parkingparkering and freewaysmotorveier and so on.
125
294000
3000
all parkeringen og motorveier og så videre.
05:12
When you can get ridkvitt of all of those
126
297000
2000
Når man kan bli kvitt alle de
05:14
because somebodynoen doesn't use any of them really,
127
299000
2000
fordi noen ikke bruker noen av dem egentlig,
05:16
you find that you can actuallyfaktisk cutkutte opp transportationtransport emissionsutslipp
128
301000
2000
ser man at man kan faktisk kutte transportutslipp
05:18
as much as 90 percentprosent.
129
303000
2000
så mye som 90 prosent.
05:20
And people are embracingomfavner this.
130
305000
2000
Og folk omfavner dette.
05:22
All around the worldverden, we're seeingser more and more people embraceomfavne this walkshedwalkshed life.
131
307000
3000
Verden rundt ser vi flere og flere mennesker omfavne denne livsstilen.
05:25
People are sayingordtak that it's movingflytting from the ideaidé of the dreamdrøm home
132
310000
3000
Folk sier at det er å bevege seg fra ideen om drømmehjemmet
05:28
to the dreamdrøm neighborhoodnabolag.
133
313000
2000
til drømmenabolaget.
05:30
And when you layerlag that over
134
315000
2000
Og når man legger det laget over
05:32
with the kindsnill of ubiquitousallestedsnærværende communicationskommunikasjon that we're startingstarter to see,
135
317000
3000
den type utbredte kommunikasjoner som begynner å vise seg,
05:35
what you find is, in factfaktum,
136
320000
2000
ser man, faktisk,
05:37
even more accessadgang suffusedbadet into spacesmellomrom.
137
322000
3000
enda mer tilgjengelighet integrert i steder.
05:40
Some of it's transportationtransport accessadgang.
138
325000
2000
Noe av det er tilgjengelighet til transport.
05:42
This is a MapnificentMapnificent mapkart that showsviser me, in this casesak,
139
327000
3000
Dette er et Mapnificent-kart som viser meg, i dette tilfelle,
05:45
how farlangt I can get from my home in 30 minutesminutter
140
330000
2000
hvor langt jeg kan komme fra mitt hjem på 30 minutter
05:47
usingved hjelp av publicoffentlig transportationtransport.
141
332000
2000
ved bruk av offentlig transport.
05:49
Some of it is about walking. It's not all perfectperfekt yetennå.
142
334000
2000
Noe av det er gange. Det er ikke helt perfekt enda.
05:51
This is GoogleGoogle Walking MapsKart.
143
336000
2000
Dette er Google Walking Maps.
05:53
I askedspurte how to do the greaterstørre RidgewayRidgeway,
144
338000
2000
Jeg spurte hvordan å gå Greater Ridgeway,
05:55
and it told me to go viavia GuernseyGuernsey.
145
340000
2000
og den fortalte meg å gå via Guernsey.
05:57
It did tell me that this routerute
146
342000
2000
Den fortalte meg derimot at denne ruten
05:59
maybe missingsavnet sidewalksfortau or pedestrianfotgjenger pathsbaner, thoughselv om.
147
344000
2000
kanskje manglet fortauer eller gangveier.
06:01
(LaughterLatter)
148
346000
2000
(Latter)
06:03
But the technologiesteknologier are gettingfår better,
149
348000
2000
Men teknologiene blir bedre,
06:05
and we're startingstarter to really kindsnill of crowdsourcecrowdsource this navigationnavigasjon.
150
350000
2000
og vi har virkelig begynt å "crowdsource" denne navigasjonen.
06:07
And as we just heardhørt earlierTidligere,
151
352000
2000
Og som vi nettopp hørte,
06:09
of coursekurs, we're alsoogså learninglæring how to put informationinformasjon on dumbdum objectsobjekter.
152
354000
3000
lærer vi så klart også hvordan å legge informasjon i dumme objekter.
06:12
Things that don't have any wiringledninger in them at all,
153
357000
2000
Ting som ikke har noen ledninger i seg i det hele tatt,
06:14
we're learninglæring how to includeinkludere
154
359000
2000
som vi lærer hvordan å inkludere
06:16
in these systemssystemer of notationNotasjonen and navigationnavigasjon.
155
361000
3000
i disse systemene av notasjon og navigasjon.
06:19
PartDel of what we're findingfunn with this
156
364000
2000
En del av hva vi ser med dette
06:21
is that what we thought
157
366000
2000
er hva vi trodde
06:23
was the majormajor pointpunkt
158
368000
2000
var hele poenget
06:25
of manufacturingfremstillings and consumptionforbruk,
159
370000
3000
med produksjon og forbruk,
06:28
whichhvilken is to get a bunchgjeng of stuffting,
160
373000
2000
som er å skaffe seg en haug med ting,
06:30
is not, in factfaktum,
161
375000
2000
er faktisk ikke
06:32
how we really livebo bestbeste in densetett environmentsmiljøer.
162
377000
2000
hvordan vi egentlig lever best i tette miljøer.
06:34
What we're findingfunn is that what we want
163
379000
2000
Det vi ser, er at det vi vil ha
06:36
is accessadgang to the capacitieskapasiteter of things.
164
381000
2000
er tilgang til tilngenes evner.
06:38
My favoritefavoritt exampleeksempel is a drillbore. Who here ownseier a drillbore, a home powermakt drillbore?
165
383000
3000
Mitt favoritteksempel er skrumaskinen. Hvem her eier en skrumaskin?
06:41
Okay. I do too.
166
386000
2000
OK. Jeg gjør også.
06:43
The averagegjennomsnitt home powermakt drillbore is used somewhereet sted betweenmellom sixseks and 20 minutesminutter
167
388000
2000
Den gjennomsnittlige skrumaskin blir brukt mellom 6 og 20 minutter
06:45
in its entirehel lifetimelivstid,
168
390000
2000
i hele dens levetid,
06:47
dependingavhengig on who you askspørre.
169
392000
2000
avhengig av hvem du spør.
06:49
And so what we do is we buykjøpe these drillsøvelser
170
394000
3000
Så det vi gjør er å kjøpe disse skrumaskinene
06:52
that have a potentialpotensial capacitykapasitet of thousandstusener of hourstimer of drillbore time,
171
397000
3000
som har en potensiell kapasitet på tusener av timer med skrujobbing,
06:55
use them onceen gang or twiceto ganger to put a holehull in the wallvegg and let them sitsitte.
172
400000
3000
bruker dem én eller to ganger for å bore et hull i veggen og lar dem stå.
06:58
Our citiesbyer, I would put to you,
173
403000
2000
Byene våre, vil jeg si dere,
07:00
are stockpilesLagre of these surplusoverskudd capacitieskapasiteter.
174
405000
3000
er lagre for disse overskuddkapasitetene.
07:03
And while we could try and figurefigur out
175
408000
2000
Og selv om vi kunne prøvd å finne ut
07:05
newny waysmåter to use those capacitieskapasiteter --
176
410000
2000
nye måter å bruke disse kapasitetene -
07:07
suchslik as cookingmatlaging or makinglager iceis sculpturesskulpturer
177
412000
2000
slik som baking eller å lage isskulpturer
07:09
or even a mafiamafia hittruffet --
178
414000
2000
eller til og med en mafiaoperasjon -
07:11
what we probablysannsynligvis will find
179
416000
2000
hva vi sannsynligvis vil finne
07:13
is that, in factfaktum, turningsnu those productsProdukter into servicestjenester
180
418000
2000
er faktisk at å snu disse produktene om til tjenester
07:15
that we have accessadgang to when we want them,
181
420000
2000
som vi har tilgang til når vi har bruk for det,
07:17
is a farlangt smartersmartere way to go.
182
422000
3000
er en langt smartere vei å gå.
07:20
And in factfaktum, even spacerom itselfseg selv is turningsnu into a serviceservice.
183
425000
3000
Og faktisk, til og med plass i seg selv blir en tjeneste.
07:23
We're findingfunn that people can sharedele the samesamme spacesmellomrom,
184
428000
2000
Vi ser at mennesker kan dele den samme plassen,
07:25
do stuffting with vacantledige spacerom.
185
430000
3000
gjøre ting med ledig plass.
07:28
BuildingsBygninger are becomingferd med å bli bundlespakker of servicestjenester.
186
433000
2000
Bygninger blir til et knippe av tjenester.
07:30
So we have newny designsdesign
187
435000
2000
Så har vi nye design
07:32
that are helpinghjelpe us take mechanicalmekanisk things that we used to spendbruke energyenergi on --
188
437000
3000
som hjelper oss å ta mekaniske ting som vi pleide å bruke energi på -
07:35
like heatingoppvarming, coolingkjøling etcetc. --
189
440000
2000
som oppvarming, nedkjøling osv. -
07:37
and turnsving them into things that we avoidunngå spendingutgifter energyenergi on.
190
442000
3000
og snu dem til ting som vi unngår å spandere energi på.
07:40
So we lightlett our buildingsbygninger with daylightdagslys.
191
445000
2000
Så vi belyser bygningene våre med dagslys.
07:42
We coolkul them with breezesbris. We heatvarme them with sunshinesolskinn.
192
447000
3000
Vi kjøler dem med vind. Vi varmer dem med solskinn.
07:45
In factfaktum, when we use all these things,
193
450000
2000
Faktisk, når vi bruker alle disse tingene,
07:47
what we'vevi har foundfunnet is that, in some casessaker,
194
452000
2000
ser vi at i noen tilfeller,
07:49
energyenergi use in a buildingbygning can dropmiste as much as 90 percentprosent.
195
454000
2000
kan energiforbruket i en bygning kuttes med så mye som 90 prosent.
07:51
WhichSom bringsbringer on anotheren annen thresholdterskel effecteffekt
196
456000
2000
Som medfører en annen terskeleffekt
07:53
I like to call furnaceovn dumpingdumping,
197
458000
2000
jeg like å kalle ovndumping,
07:55
whichhvilken is, quiteganske simplyganske enkelt,
198
460000
2000
som ganske enkelt er,
07:57
if you have a buildingbygning that doesn't need to be heatedoppvarmet with a furnaceovn,
199
462000
2000
hvis man har en bygning som ikke trenger å bli oppvarmet av en ovn,
07:59
you savelagre a wholehel bunchgjeng of moneypenger up frontfront.
200
464000
2000
sparer du en hel masse penger med en gang.
08:01
These things actuallyfaktisk becomebli cheaperbilligere to buildbygge
201
466000
2000
Disse tingene blir faktisk billigere å bygge
08:03
than the alternativesAlternativer.
202
468000
2000
enn alternativene.
08:05
Now when we look at beingå være ablei stand
203
470000
3000
Når vi ser på muligheten for å
08:08
to slashskråstrek our productprodukt use, slashskråstrek our transportationtransport use,
204
473000
3000
kutte forbruket av ting, kutte transportbruken,
08:11
slashskråstrek our buildingbygning energyenergi use,
205
476000
2000
kutte energiforbruket i bygninger -
08:13
all of that is great, but it still leavesblader something behindbak.
206
478000
3000
alt det er flott, men det står ennå litt igjen.
08:16
And if we're going to really, trulyvirkelig becomebli sustainablebærekraftig citiesbyer,
207
481000
2000
Og hvis vi virkelig skal bli ordentlig bærekraftige byer,
08:18
we need to think a little differentlypå en annen måte.
208
483000
2000
må vi tenke litt annerledes.
08:20
This is one way to do it.
209
485000
2000
Dette er én måte å gjøre det på.
08:22
This is Vancouver'sVancouver propagandapropaganda about how greengrønn a cityby they are.
210
487000
2000
Dette er Vancouver sin propaganda om hvor grønn byen deres er.
08:24
And certainlysikkert lots of people have takentatt to hearthjerte
211
489000
2000
Og mange mennesker har sikkert tatt denne ideen til seg,
08:26
this ideaidé that a sustainablebærekraftig cityby is covereddekket in greenerygrønne.
212
491000
3000
at en bærekraftig by er dekket med grønne vekster.
08:29
So we have visionsvisjoner like this.
213
494000
2000
Så vi har visjoner som dette.
08:31
We have visionsvisjoner like this. We have visionsvisjoner like this.
214
496000
3000
Vi har visjoner som dette. Vi har visjoner som dette.
08:34
Now all of these are fine projectsprosjekter,
215
499000
2000
Nå er alt dette flotte prosjekter,
08:36
but they really have missedsavnet an essentialviktig pointpunkt,
216
501000
3000
men de har virkelig bommet på et essensielt punkt,
08:39
whichhvilken is it's not about the leavesblader aboveovenfor,
217
504000
2000
som er at det ikke handler om bladene over,
08:41
it's about the systemssystemer belowunder.
218
506000
2000
det handler om systemene under.
08:43
Do they, for instanceforekomst, capturefangst rainwaterregnvann
219
508000
2000
Fanger de, for eksempel regnvann
08:45
so that we can reduceredusere watervann use?
220
510000
2000
så de kan redusere vannforbruket?
08:47
WaterVann is energyenergi intensiveintensiv.
221
512000
3000
Vann er svært energikrevende.
08:50
Do they, perhapskanskje, includeinkludere greengrønn infrastructureinfrastruktur,
222
515000
2000
Inkluderer de kanskje grønn infrastruktur,
08:52
so that we can take runoffavrenning
223
517000
2000
slik at vi kan ta avrenning
08:54
and watervann that's going out of our houseshus
224
519000
2000
og vann som går ut av husene våre
08:56
and cleanren it and filterfilter it
225
521000
2000
og rense det og filtrere det
08:58
and growvokse urbanUrban streetgate treestrær?
226
523000
2000
og gro urbane gatetrær?
09:00
Do they connectkoble us back to the ecosystemsøkosystemer around us
227
525000
3000
Kobler de oss tilbake til økosystemene rundt oss
09:03
by, for exampleeksempel, connectingkobler til us to riverselver
228
528000
2000
ved å, for eksempel, koble oss til elver
09:05
and allowingslik at for restorationrestaurering?
229
530000
2000
og muliggjøre restaurering?
09:07
Do they allowtillate for pollinationpollinering,
230
532000
2000
Muliggjør de for plante-bestøvning,
09:09
pollinatorpollinator pathwaystrasé
231
534000
2000
bestøvningsveier
09:11
that beesbier and butterfliesSommerfugler and suchslik can come back into our citiesbyer?
232
536000
3000
slik at bier og sommerfugler og slikt kan komme tilbake i byene våre?
09:14
Do they even take the very wastekaste bort mattersaken
233
539000
2000
Tar de selv avfallsstoffene
09:16
that we have from foodmat and fiberfiber and so forthvidere,
234
541000
3000
som vi har fra mat og fiber og så videre,
09:19
and turnsving it back into soiljord
235
544000
2000
og gjør det om til jordsmonn
09:21
and sequesterbeslaglegge carbonkarbon --
236
546000
2000
og lagrer karbon --
09:23
take carbonkarbon out of the airluft
237
548000
2000
tar karbon ut av luften
09:25
in the processprosess of usingved hjelp av our citiesbyer?
238
550000
2000
i prosessen med å bruke byene våre?
09:27
I would submitsende inn to you that all of these things are not only possiblemulig,
239
552000
3000
Jeg vil si til dere alle at alle disse tingene ikke bare er mulig,
09:30
they're beingå være doneferdig right now,
240
555000
2000
de blir gjort akkurat nå,
09:32
and that it's a darndarn good thing.
241
557000
2000
og det er en veldig bra ting.
09:34
Because right now, our economyøkonomi by and largestor
242
559000
3000
Fordi nå, opererer økonomien vår i det store og det hele
09:37
operatesopererer as PaulPaul HawkenHawken said,
243
562000
2000
som Paul Hawken sa,
09:39
"by stealingstjele the futureframtid, sellingselger it in the presentnåværende
244
564000
2000
"ved å stjele fremtiden, selge det til nåtiden
09:41
and callingringer it GDPBNP."
245
566000
2000
og kalle det BNP."
09:43
And if we have anotheren annen eightåtte billionmilliarder
246
568000
2000
Og hvis vi har enda åtte milliarder
09:45
or sevensju billionmilliarder,
247
570000
2000
eller syv milliarder,
09:47
or sixseks billionmilliarder, even, people,
248
572000
2000
eller selv seks milliarder mennesker,
09:49
livingliving on a planetplanet where theirderes citiesbyer alsoogså stealstjele the futureframtid,
249
574000
3000
som lever på en planet hvor byene deres også stjeler fremtiden,
09:52
we're going to runløpe out of futureframtid really fastfort.
250
577000
2000
kommer vi til å gå tom for fremtid veldig raskt.
09:54
But if we think differentlypå en annen måte,
251
579000
2000
Men hvis vi tenker annerledes,
09:56
I think that, in factfaktum, we can have citiesbyer
252
581000
2000
tror jeg faktisk at vi kan ha byer
09:58
that are not only zeronull emissionsutslipp,
253
583000
2000
som ikke bare er uten utslipp,
10:00
but have unlimitedubegrenset possibilitiesmuligheter as well.
254
585000
2000
men i tillegg har grenseløse muligheter.
10:02
Thank you very much.
255
587000
2000
Takk så mye.
10:04
(ApplauseApplaus)
256
589000
3000
(Applaus)
Translated by Tor Vegard Aksnes
Reviewed by Per Aarvik

▲Back to top

ABOUT THE SPEAKER
Alex Steffen - Planetary futurist
Alex Steffen explores our planet's future, telling powerful, inspiring stories about the hard choices facing humanity ... and our opportunity to create a much better tomorrow.

Why you should listen

Do you ever wonder whether we should be optimistic or pessimistic about the future? If you want more reasons to think things may still turn out for the better, Alex Steffen's your man. He doesn't downplay the scope and scale of the problems we face. Instead, he shows that we have the tools within our grasp for meeting those massive challenges, if we have the will to use them.

This isn't just hopeful thinking, either. Steffen uses real-world examples and big-picture research to show us that a brighter, greener future is ours to choose, and his work has earned him the ear of leading cities, corporations and philanthropic foundations. As the New York Times said a recent profile, "Alex Steffen lays out the blueprint for a successful century."

After working as a journalist on four continents, Steffen co-founded and ran the online magazine Worldchanging.com from 2003-2010. In those seven years, he made Worldchanging one of the world's leading sustainability-related publications with an archive of almost 12,000 articles and a large global audience. He also edited an internationally best-selling book surveying innovative solutions to the planet's most pressing problems: Worldchanging: A User's Guide for the 21st Century. 

His most recent work is Carbon Zero, a book describing cities that create prosperity not climate change, accelerating their economies while reducing their climate emissions to zero. He is now at work on a new book and a television project. "The big open secret about sustainability work," he recently told Design Observer magazine, 'is not how bad things are. It is how good things can get."

More profile about the speaker
Alex Steffen | Speaker | TED.com